Alt du trenger å vite om permisjoner i arbeidslivet

For arbeidsgivere og arbeidstakere

Gratis guide

En komplett oversikt over regler, rettigheter og plikter gjeldende permisjoner i arbeidsforhold.

I denne guiden får du en oversikt over de viktigste reglene og de vanligste praksisene, enkelt forklart.

Du vil få svar på blant annet...

Les mer om retten til permisjon på NAV sine sider: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Lovdata

Innledning

Permisjoner er en viktig del av arbeidslivet, og gir deg som ansatt rett til fri ved ulike livshendelser som blant annet fødsel, syke barn, utdanning og omsorgsbehov.

Reglene rundt permisjon varierer, og det er viktig for både arbeidsgiver og arbeidstaker å forstå sine rettigheter og plikter.

Denne guiden vil gi en oversikt over de mest sentrale reglene og de ulike permisjonsformene.

Målet er å gi en enkel og klar innføring i reglene rundt permisjon.

Dine rettigheter ved permisjon – hva har du krav på som ansatt?

Permisjon i arbeidslivet er en avtalt periode hvor du som ansatt får fri fra jobben uten at arbeidsforholdet avsluttes.

Permisjonen kan være med eller uten lønn, og årsakene kan variere, fra foreldrepermisjon og sykdom hos barn til utdanning eller andre personlige behov.

Retten til permisjon er i hovedsak regulert av arbeidsmiljøloven kapittel 12, samt folketrygdloven og eventuelle tariffavtaler.

Dersom det oppstår uenighet mellom deg og arbeidsgiveren om permisjon – for eksempel om retten til å ta den, lengden på den eller når den kan tas – har du som arbeidstaker rett til å få saken vurdert av Tvisteløsningsnemnda.

Tvisteløsningsnemnda er et uavhengig, nasjonalt organ som kan ta stilling til permisjonstvister etter arbeidsmiljøloven, og deres avgjørelser er bindende.

Ulike permisjonsformer og hva de innebærer

Permisjon uten lønn

Retten til permisjon uten lønn gir deg mulighet til å være borte fra arbeidet over en viss periode uten at dette er noe arbeidsgiver må betale for.

Avhengig av hva slags permisjon du har behov for, kan det finnes velferdsløsninger via NAV som dekker inntektstapet ditt dersom det ikke dekkes gjennom bedriftens tariffavtale.

Dette kommer vi tilbake til i avsnittene om de forskjellige typene permisjon du kan søke om.

Ved ulønnet permisjon har du som ansatt plikt til å informere arbeidsgiver i god tid og bidra til at fraværet planlegges i samråd med virksomheten.

Permisjon må som regel søkes skriftlig og dokumentasjon kan kreves levert.

"I følge arbeidsmiljøloven (§ 12-8) er det kun svangerskapskontroll og ammefri som gir deg rett til permisjon med lønn."

Permisjon med lønn

I følge arbeidsmiljøloven (§ 12-8) er det kun svangerskapskontroll og ammefri som gir deg rett til permisjon med lønn.

Noen arbeidsplasser har riktignok tariffavtaler som gir rett til lønn ved andre former for permisjon.

Sjekk derfor med din arbeidsgiver for hva som gjelder for ditt tilfelle. De fleste har dette nedskrevet i personalhåndboken sin.

Til toppen

Permisjon ved svangerskapskontroll

Hvis du er gravid, har du har rett til fri med lønn for å gjennomføre svangerskapskontroller dersom det ikke er mulig å gjennomføre disse undersøkelsene utenfor arbeidstiden.

Denne retten sikrer at du ikke skal oppleve økonomisk tap eller utfordringer med å legge viktige medisinske avtaler til arbeidstiden.

Rett til svangerskapspenger under svangerskapet

Svangerskapspenger er en økonomisk støtteordning fra NAV for deg som ikke kan jobbe fordi arbeidsmiljøet utgjør en risiko for fosteret. Tilrettelegging av arbeidsoppgavene må vurderes før du kan få ytelsen.

Du kan ha rett til svangerskapspenger fra tidlig i svangerskapet og frem til tre uker før termin, da tar foreldrepengene over.

For å få svangerskapspenger må du ha dokumentasjon fra lege eller jordmor. Du må også ha dokumentasjon fra arbeidsgiver som bekrefter at tilrettelegging ikke er mulig.

Merk deg at hvis du ikke kan jobbe på grunn av egen sykdom, må du ta sykedager og eventuelt få sykemelding fra legen din. Du vil da få sykepenger og ikke svangerskapspenger under fraværet.

Hvor mye kan du få i svangerskapspenger?

Svangerskapspenger beregnes likt som foreldrepenger, det vil si basert på inntekten din.

Du kan få dekket 100 % av lønnen din opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som justeres årlig.

Dersom du har en årsinntekt over denne grensen, vil ikke svangerskapspengene dekke dette.

For selvstendig næringsdrivende vil ytelsen baseres på gjennomsnittsinntekten de siste tre årene.

Viktig å vite:

Svangerskapspenger og foreldrepenger er to ulike ordninger.

Svangerskapspenger kan du få før fødsel dersom det er helserisiko i jobben din og det ikke er mulig med tilrettelegging.
Foreldrepenger kan du få når du må være hjemme med barnet – både før og etter fødsel – og er aktuell for både mor og far/medmor.
Merk dog at far/medmor kan bare få svangerskapspenger fra og med fødselen.

"Du kan søke om svangerskapspenger fra NAV hvis du ikke kan jobbe fordi arbeidsmiljøet utgjør en risiko for fosteret."

Til toppen

Foreldrepermisjon

Foreldrepermisjon er en viktig rettighet som gir foreldre fri fra jobb for å være sammen med barnet sitt i barnets første levetid.

Reglene rundt foreldrepermisjon kan være komplekse, så her er en oversikt over hva du trenger å vite om rettigheter, permisjonslengde, fordeling og økonomisk støtte.

Fra 1. juli 2018 ble foreldrepermisjonen delt i tre deler, der mor har en del, far eller medmor har en del, og så er det en fellesperiode som foreldrene kan dele mellom seg.

Hvem har rett på foreldrepermisjon?

Foreldrepermisjon gjelder for alle som har fått barn, enten biologisk eller ved adopsjon, og som er tilknyttet arbeidslivet.

For å motta foreldrepenger, må du ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før permisjonen starter og ha tjent minimum en halv G (grunnbeløpet i folketrygden).

I tillegg må du være medlem av Folketrygden.

Foreldrepermisjon ved adopsjon og fosterhjem

Ved adopsjon eller fosterhjem med sikte på varig plassering, har du rett til foreldrepermisjon og foreldrepenger på lik linje med biologiske foreldre. Permisjonen starter fra den dagen du overtar omsorgen for barnet.

Du har ikke rett til foreldrepenger hvis barnet du adopterer har fylt 15 år.
Du får heller ikke foreldrepenger dersom du adopterer barnet til ektefellen din – med mindre det er en stebarnsadopsjon som skjer mens du allerede mottar foreldrepenger for et felles barn.

Foreldrepenger fra NAV ved foreldrepermisjon

Foreldrepenger er en ytelse du får fra NAV og den må søkes om. Søknaden kan sendes inn tidligst en måned før permisjonen starter, og både mor og far/medmor må fylle ut sine deler dersom permisjonen skal deles. NAV sine nettsider gir veiledning til utfylling av søknaden og hvilke dokumenter som må legges ved.

"Når du søker om foreldrepenger, må du velge om du ønsker 100 % dekning eller 80 % dekning."

Mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode

Permisjonens lengde avhenger av hvor lenge du ønsker å motta foreldrepenger, og hvordan du velger å dele den opp.

Mødrekvote: Mor har krav på 15 uker (med 100 % dekningsgrad) eller 19 uker (med 80 % dekningsgrad) dersom hun ønsker det. Mor må ta permisjon de første 6 uker etter fødsel.

Fedrekvote: Far eller medmor har også krav på 15 uker (med 100 % dekningsgrad) eller 19 uker (med 80 % dekningsgrad).

Fellesperiode: De resterende 16 eller 18 ukene kan fordeles mellom foreldrene etter eget ønske.

Dekningsgrad: 100 % eller 80 % lønn ved foreldrepermisjon?

Når du søker om foreldrepenger, må du velge om du ønsker 100 % dekning (full lønn) eller 80 % dekning (redusert lønn).

Valget mellom disse alternativene påvirker lengden på permisjonen:

100 % dekningsgrad: Du får full lønn, men permisjonstiden blir kortere.

80 % dekningsgrad: Du får redusert lønn, men permisjonstiden forlenges.

Det er viktig å merke seg at valgt dekningsgrad gjelder for hele permisjonsperioden og du kan ikke endre på denne underveis.

📌 Vurder dette før du velger dekningsgrad

100 % lønn: Kortere permisjon, men full lønn per dag.
80 % lønn: Lengre permisjon, lavere daglig utbetaling.
Hva lønner seg mest? Har du lav eller middels inntekt, kan du faktisk få mer utbetalt totalt sett ved å velge 80 % – samtidig som du får flere uker hjemme.
Bruk NAV sin planlegger for å se hva som lønner seg i din situasjon.

For en mer inngående beskrivelse av dine rettigheter anbefaler vi deg å lese på nav sine sider.

"Dersom du kun er én forsørger, kan du ta ut både mødrekvoten, fedrekvoten og fellesperioden alene."

Gradert permisjon og fleksibilitet

Du kan velge å ta ut permisjonen gradert, altså over lengre tid ved å kombinere delvis jobb og permisjon.

Dette gir fleksibilitet i hverdagen og gjør det mulig for deg å være til stede for barnet, samtidig som du opprettholder tilknytningen til arbeidsplassen.

Gradert permisjon avtales med arbeidsgiveren din.

Hva med enslige foreldre og foreldrepermisjon?

Som enslig forelder har du rett til å ta hele permisjonstiden selv. Det betyr at dersom du kun er én forsørger, kan du ta ut både mødrekvoten, fedrekvoten og fellesperioden alene.

Overføring av permisjonsuker i foreldrepermisjon

Hvis én av foreldrene ikke kan ta ut sin del av permisjonen på grunn av sykdom eller andre spesielle omstendigheter, kan permisjonsukene overføres til den andre forelderen.

Det er visse regler rundt dette, og i slike tilfeller må dere søke særskilt hos NAV.

Permisjon ved tvillinger eller flere barn

Hvis du får tvillinger eller flere barn så blir permisjonsperioden utvidet. Hver av foreldrene får ekstra uker for hvert barn utover det første.

Er du aleneforelder ser fordelingen annerledes ut. Se nærmere detaljer på NAV sine sider.

Skjermbilde fra NAV.no

"NAV betaler kun feriepenger av en kortere periode av foreldrepermisjonen."

Feriepenger og foreldrepermisjon

Arbeidsgiver kan ikke legge ferien din til permisjonstiden uten ditt samtykke, men ferieloven tillater at du tar ferie i løpet av permisjonen hvis du vil det.

Hvis du velger å ta ut ferie, kan du utsette utbetaling av foreldrepenger i ferien, og spare permisjonsdagene slik at du er borte lenger fra jobb.

Eller du kan ta ferie samtidig som du får foreldrepenger, men du får ikke forlenget antall dager du er borte fra jobb.

NAV betaler kun feriepenger av en kortere periode av foreldrepermisjonen.

12 første uker av permisjonen med 100 % av full sats (dersom du har valgt 100 % dekning)
15 første uker av permisjonen med 80 % av full sats (dersom du har valgt 80 % dekning)

NAV gir 10,2% av foreldrepengegrunnlaget som feriepenger. Mange selskaper (både statlige og private) har avtaler som gir bedre rettigheter for feriepenger av foreldrepenger enn det loven setter som minimum. Dette bør i så fall være beskrevet i personalhåndboken din.

Les også: Alt du trenger å vite om ferie og ferieregler

Til toppen

Omsorgspermisjon ved fødsel

Arbeidsmiljøloven gir rett til to ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel.

Permisjonen kan tas ut enten rett før fødselen, under fødselen, eller i løpet av de første ukene etter at barnet er født. Ved adopsjon gjelder samme rettighet.

Muligheten for omsorgspermisjon gjelder for far, medmor eller en annen omsorgsperson som mor vil ha til stede rundt fødselen.

Hvis far eller medmor ikke kan ta permisjonen, kan en annen nær pårørende – for eksempel en partner, besteforelder eller et annet familiemedlem – få permisjonen i stedet. I slike tilfeller må det avklares med arbeidsgiver på forhånd.

Far eller medmor kan også søke om 14 dager foreldrepermisjon i tillegg til 14 dager omsorgspermisjon og på den måten på 4 uker fri totalt. Vær da klar over at den totale foreldrepermisjonen blir kortet ned med tilsvarende 14 dager.

Lønn under omsorgspermisjon

Omsorgspermisjon er normalt sett ulønnet, med mindre det er avtalt noe annet gjennom arbeidsavtalen, tariffavtale eller bedriftsintern policy.

Noen arbeidsgivere tilbyr lønn under omsorgspermisjonen, så det er lurt å undersøke hva som gjelder i din situasjon.

Omsorgspermisjon dekkes ikke av NAV, siden det ikke utløser rett til foreldrepenger.

Hvordan søke om omsorgspermisjon?

Du som ansatt må gi arbeidsgiver beskjed om omsorgspermisjonen så tidlig som mulig. I de fleste tilfeller holder det med en skriftlig beskjed, men arbeidsgivere kan ha spesifikke krav til varsling og søknadsprosess.

Det anbefales å informere arbeidsgiveren om permisjonen minst en måned i forkant, dersom det er mulig, for å gjøre planleggingen enklere for begge parter.

Rettigheter ved uforutsette hendelser rundt fødsel

Dersom det oppstår komplikasjoner rundt fødselen, har forelderen som tar ut omsorgspermisjonen også rett til pleiepenger ved behov for mer fri, for eksempel hvis barnet eller mor trenger ekstra oppfølging.

"Arbeidsmiljøloven gir rett til to ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel."

"Ammefri med lønn forutsetter at du har en arbeidsdag der du jobber minst 7 timer hver dag."

Ammefri

Ifølge arbeidsmiljøloven (§ 12-8) har du rett til minst 1 time fri per dag for å amme eget barn under ett år. Noen tariffavtaler åpner for 2 timer fri, så sjekk ut med din arbeidsgiver hva som gjelder på ditt arbeidssted.

Ammefri med lønn forutsetter at du har en arbeidsdag der du jobber minst 7 timer hver dag.

Dersom du jobber mindre enn 7 timer har du fremdeles rett til ammefri, men da uten lønn.

Det er du som bestemmer når på dagen du ønsker ammefri, og i enkelte tilfeller kan du avtale med arbeidsgiver å dele opp timen dersom du ønsker det.

Til toppen

Permisjon ved barns- og barnepassers sykdom

Du har rett på omsorgsdager med omsorgspenger fra arbeidsgiver hvis du må ha fri fra jobb på grunn av sykt barn. Du har rett til omsorgspenger frem til året barnet fyller 12 år.

Vanligvis har begge foreldre en årlig kvote på ti dager, eller 15 dager dersom dere har tre eller flere barn. Er du aleneforsørger har du rett på dobbelt kvote omsorgsdager.

Dersom du er hjemme med sykt barn i mer enn 3 dager i strekk kan du bli bedt om å levere legeerklæring. Frem til den fjerde dagen holder det å gi beskjed til arbeidsgiver.

Hvis du kun trenger noen timer eller en halv dag fri fra jobb, er det opp til arbeidsgiver å godkjenne dette.

Har du behov for flere omsorgsdager i løpet av et år enn oppgitt over, kan du søke om forlenget ytelse via NAV. Hvis du får avslag på søknaden, må du bruke resterende feriedager eller søke om permisjon uten lønn. Alternativt kan du avtale med arbeidsgiver at du jobber på hjemmekontor hvis det lar seg kombinere med det syke barnets tilstand.

"Arbeidsgiver utbetaler lønn som vanlig for omsorgsdagene på samme måte som med sykepenger, det vil si 100% av sykepengedekningen."

Omsorgspenger fra arbeidsgiver

Arbeidsgiver utbetaler lønn som vanlig for omsorgsdagene på samme måte som med sykepenger, det vil si 100% av sykepengedekningen.

Dersom du får behov for flere omsorgsdager enn arbeidsgiver dekker, kan arbeidsgiver få refusjon fra NAV for å dekke kostnadene.

Som med de andre ytelsene fra NAV må du være medlem av Folketrygden for å ha rett på omsorgsdager/penger, og du må ha vært i jobb i minst fire uker.

Du har krav på omsorgspenger både som fast ansatt og som selvstendig næringsdrivende, men reglene for sistnevnte er at utbetalingen skjer via NAV, og du må søke om å få omsorgspenger.

Viktig å vite om retten til omsorgspenger

Du kan ha rett til omsorgspenger selv om du ikke har vært i jobb de siste fire ukene før du må være hjemme med sykt barn.

Overnevnte punkt gjelder hvis du har fått sykepenger, foreldrepenger, pleiepenger eller dagpenger i denne perioden.

Da kan du bruke omsorgsdager, så lenge det var planlagt at du egentlig skulle vært på jobb.

Du kan ha rett til pleiepenger ved kortvarig og langvarig sykdom hos barnet ditt.

Pleiepenger ved alvorlig sykt barn

Hvis barnet har en alvorlig sykdom eller skade, kan du ha rett til pleiepenger fra NAV for å gi nødvendig omsorg – både ved sykehusinnleggelse og ved behandling hjemme.

Det er ikke et krav at barnet er innlagt på sykehus, så lenge det dokumenteres at tilstanden krever kontinuerlig pleie og tilsyn som hindrer deg i å jobbe.

Pleiepenger kan gis for både kortvarige og langvarige sykdomsforløp, og retten gjelder frem til barnet fyller 18 år. Du må ha en legeerklæring og søke direkte til NAV.

📌 Eksempler på situasjoner som kan gi rett til pleiepenger:

Langvarig behandling hjemme etter alvorlig diagnose.
Oppfølging etter kirurgi eller cellegift.
Psykiske eller nevrologiske tilstander som krever tett tilstedeværelse.
Livstruende sykdommer, uavhengig av behandlingssted.

Du kan få pleiepenger som helt eller gradert fravær (f.eks. 50 %), og det er mulig å dele pleieansvaret mellom to foreldre.

Permisjon ved pleie av nære pårørende

I likhet med pleie av alvorlig syke barn kan du få pleiepenger ved pleie av andre som står deg nær. Kriteriene for dette er at den det gjelder må ha en utviklingshemming, være alvorlig syk og/eller i livets sluttfase. Du kan få denne type pleiepenger i opptil 60 dager og du må søke direkte til NAV.

"Du har ikke krav på lønn under utdanningspermisjon, men du kan i noen tilfeller ha rett til stipend eller lån fra Lånekassen."

Utdanningspermisjon

Som ansatt har du muligheten til å ta fri fra jobb for å ta utdanning eller opplæring som kan være relevant for din personlige og profesjonelle utvikling.

For å ha rett til utdanningspermisjon må du ha jobbet i minst tre år, og to av dem må ha vært hos nåværende arbeidsgiver.

Utdanningen må være yrkesrelatert, men trenger ikke være direkte relevant for nåværende stilling. Permisjon kan gis for inntil tre år.

Du kan få permisjon både for formell utdanning og annen kompetanseutvikling, men det er vanligvis et krav at opplæringen er relevant for arbeidslivet.

Arbeidsgiveren din kan kreve dokumentasjon på utdanningen og hen kan avslå søknaden hvis permisjonen påvirker forretningsdriften negativt.

Tidspunktet for permisjonen må dessuten avtales slik at det passer for begge parter.

Du har ikke krav på lønn under permisjonen, men du kan i noen tilfeller ha rett til stipend eller lån fra Lånekassen.

Til toppen

Permisjon ved militærtjeneste

Du har rett til fri fra jobb for å gjennomføre førstegangstjeneste, heimevernsøvelser eller andre plikter i Forsvaret.

Arbeidsgiveren din er ikke forpliktet til å betale lønn under permisjonen, men mange har egne avtaler slik at lønnen går som normalt, spesielt hvis det er for en kort periode.

Du som ansatt bør varsle arbeidsgiver om militærtjenesten så tidlig som mulig, og arbeidsgiver kan kreve at du leverer dokumentasjon fra Forsvaret.

Velferdspermisjon

Velferdspermisjon er en type permisjon som gir deg mulighet til å ta fri fra jobben i kortere perioder for viktige personlige årsaker.

Det kan for eksempel være i forbindelse med:

dødsfall i familien
begravelse
alvorlig sykdom hos nære pårørende
når du må følge barn til lege eller sykehus
oppstart i barnehage eller første skoledag
flytting
medisinsk behandling

Det er ingen lov som sier når du har krav på velferdspermisjon og ikke, så det vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass. Mange bedrifter har egne avtaler eller følger retningslinjer i tariffavtaler.

Noen ganger kan permisjonen være betalt, men ofte er den ubetalt.

Hvis du trenger velferdspermisjon, bør du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig slik at dere sammen kan komme frem til den beste løsningen.

Permisjon ved religiøse høytider kan være både betalt og ubetalt, avhengig av om det finnes bestemmelser i tariffavtaler.

Permisjon ved religiøse høytider

Du har mulighet til å ta fri for å delta i religiøse markeringer som ikke faller på offisielle helligdager.

Arbeidsmiljøloven inneholder ikke spesifikke bestemmelser om permisjon for religiøse høytider, men arbeidsgivere er ofte fleksible når det gjelder å innvilge permisjon etter avtale.

Permisjonen kan være både betalt og ubetalt, avhengig av hva som er avtalt internt eller om det finnes bestemmelser i tariffavtaler.

Dersom du ønsker fri for å feire religiøse høytider, som for eksempel ramadan, jødisk påske eller andre markeringer utenfor norske helligdager, må du søke om permisjon i god tid.

Selv om det ikke er en juridisk plikt for arbeidsgiver å innvilge slik permisjon, kan det være en del av virksomhetens retningslinjer for mangfold og inkludering.

Vi anbefaler deg å gå i dialog med arbeidsgiveren din for å finne en løsning som ivaretar begge parters behov, og sikre at permisjonen ikke påvirker virksomhetens drift i alt for stor grad.

Permisjon ved offentlige verv

Hvis du er valgt inn i et offentlig verv som for eksempel kommunestyre, fylkesting eller lignende, har du rett til fri fra jobb for å utføre vervet. Dette er regulert i arbeidsmiljøloven § 12-13.

Dette bør du vite:

Du har krav på fri i det omfang som vervet krever.
Arbeidsgiver trenger ikke betale lønn, men du kan få godtgjørelse fra det offentlige.
Si fra til arbeidsgiver i god tid og dokumenter behovet.
Arbeidsgiver kan ikke nekte deg å ta permisjon for slike verv.

Dette regnes som en lovpålagt permisjon og bør planlegges i dialog med arbeidsgiver.

Tilbake fra permisjon

Når du kommer tilbake fra permisjon har du rett til samme eller tilsvarende stilling som før. Dette gjelder for alle typer lovbestemt permisjon, både med og uten lønn, og følger av arbeidsmiljøloven.

Stillingen du vender tilbake til skal være på samme nivå når det gjelder lønn, ansvar og oppgaver.

Merk: Arbeidsgiver kan ikke endre vesentlige arbeidsvilkår som følge av at du har vært i permisjon. Eventuelle endringer må være saklig begrunnet i forhold som ikke har med permisjonen å gjøre – som f.eks. omorganisering.

Kan du kreve å komme tilbake fra permisjon tidligere enn avtalt?

Du kan spørre om å komme tilbake tidligere enn planlagt, men dette må avtales med arbeidsgiveren din. Arbeidsgiver skal da vurdere forespørselen din basert på situasjonen og behovene til arbeidsplassen.

Det er lurt å gi beskjed til arbeidsgiver så tidlig som mulig, slik at tilbakekomsten kan bli enklere for alle parter.

Ulønnet permisjon gir som regel ikke rett til opptjening av feriepenger.

Feriepenger ved ulønnet permisjon

Ved ulønnet permisjon har du vanligvis ikke rett til opptjening av feriepenger, da feriepenger er basert på opptjent lønn. I praksis betyr det at tiden du er i ulønnet permisjon ikke gir grunnlag for feriepengeutbetaling.

Du kan likevel ha rett på feriepenger ved ulønnet fravær når årsaken er pliktig militær- eller siviltjeneste.

For å oppfylle kravene må du ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst tre måneder før du begynner permisjonen. Du må også gjenoppta arbeidsforholdet etter at plikttjenesten er fullført.

Les også: Alt du trenger å vite om ferie og feriepenger

Obs!

Arbeidsgiver stopper innbetalingene til pensjonsordningen når du ikke mottar lønn, med mindre det finnes en avtale som sier noe annet (f.eks. tariffavtale).

Permisjon og pensjonsrett

Pensjonssystemet i Norge er bygget på prinsippet om at du tjener opp pensjon basert på din aktive yrkeskarriere. Men hva skjer med pensjonsrettighetene når du tar permisjon, og da særlig ulønnet permisjon? La oss se nærmere på dette.

Pensjonsopptjening ved permisjon med lønn

Dersom du tar permisjon med lønn, vil permisjonen vanligvis ikke påvirke pensjonsopptjeningen din.

Du mottar lønn fra arbeidsgiveren din eller NAV, som fortsetter å betale pensjonspremier til pensjonsordningen på dine vegne. Dette sikrer at du opprettholder full pensjonsopptjening.

Pensjonsopptjening ved permisjon uten lønn

Når du tar permisjon uten lønn, har det som regel konsekvenser for pensjonen din. Her er det viktigste du bør vite:

Hva skjer med pensjonsopptjeningen?

Folketrygden (NAV):

Du tjener ikke opp pensjon når du ikke har inntekt. Ulønnet permisjon gir derfor normalt ikke pensjonspoeng.

Tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver:

Arbeidsgiver stopper innbetalingene til pensjonsordningen når du ikke mottar lønn, med mindre det finnes en avtale som sier noe annet (f.eks. tariffavtale).

Hva kan du gjøre for å unngå hull i pensjonen?

Sjekk avtaleverket:

Undersøk om virksomheten din har egne avtaler som sikrer pensjonsopptjening under ulønnet permisjon. Dette kan stå i personalhåndbok eller tariffavtale.

Frivillig pensjonssparing:

Du kan spare selv gjennom ordninger som individuell pensjonssparing (IPS).

Dekke innskudd selv (offentlig sektor):

I enkelte tilfeller – særlig i det offentlige – kan du få medregnet permisjonstiden som pensjonsgivende, men da må du ofte betale både arbeidsgiver- og arbeidstakerandel selv.

Husk: Ta kontakt med arbeidsgiver og/eller pensjonsleverandør før du går ut i permisjon for å få oversikt over konsekvensene.

En lengre ulønnet permisjon kan påvirke hvor mye du får utbetalt i pensjon den dagen du slutter å jobbe.

Hva skjer med pensjonsrettighetene dine hvis du tar permisjon?

Særlige hensyn ved delvis permisjon

Dersom du tar delvis permisjon der du jobber redusert tid, vil pensjonsopptjeningen din bli justert etter den faktiske arbeidstiden. Dette betyr at du får redusert opptjening i forhold til hvor mye du jobber.

Dette kan ha konsekvenser for pensjonen din, spesielt hvis du jobber deltid over en lengre periode.

Egen pensjonssparing

Hvis du tar permisjon som ikke dekkes av eventuelle særavtaler eller pensjonsopptjeningsregler, er det ekstra viktig å vurdere å spare til pensjon på egenhånd.

Dette kan bidra til å kompensere for tapt opptjening i perioder med ulønnet permisjon.

Å spare til egen pensjonssparing er uansett en lur investering i fremtiden.

Til toppen

Syk under permisjon og retten til sykepenger

Hvis du er i ulønnet permisjon i mer enn 14 dager, mister du retten til sykepenger fra arbeidsgiver.

Blir du syk i løpet av permisjonstiden utover de 14 dagene eller rett etterpå, har du ikke krav på sykepenger før du har opptjent retten på nytt. Det vil si at du har vært tilbake i arbeid i minst fire uker.

Ved ulønnet permisjon over 14 dager, men under fire uker, kan du få sykepenger fra NAV dersom du blir syk, men disse utgjør bare 65 % av sykepengegrunnlaget og begynner først etter 15 dager.

Dersom permisjonen varer i over en måned, mister du imidlertid retten helt, både fra arbeidsgiver og NAV, og du må tjene den opp igjen gjennom fire uker med arbeid.

Les også: Alt du trenger å vite om sykefravær

Obs!

Husk at du må rapportere permisjoner med varighet over 14 dager i a-meldingen

Dette må arbeidsgiver vite om permisjoner

Arbeidsgiver har både plikter og rettigheter når det gjelder ansatte som søker permisjon.

Her er noen viktige punkter.

Arbeidsgivers plikter i forhold til permisjoner:

Som arbeidsgiver må du innvilge permisjoner som er regulert av loven, som foreldrepermisjon, ammefri, militærtjeneste, sykefravær over lengre tid og omsorg for alvorlig syke familiemedlemmer. Disse rettighetene er ubetingede for arbeidstakeren.

Du har ansvar for å sikre at nødvendige varsler mottas fra den ansatte og at eventuell dokumentasjon er på plass.

Du bør samarbeide med den ansatte om å tilrettelegge for permisjon og planlegge for fraværet, inkludert bemanning og eventuelle midlertidige løsninger under permisjonsperioden.

Ved enkelte permisjoner, som svangerskapspenger eller gradert foreldrepermisjon, har du plikt til å vurdere muligheten for tilrettelegging av arbeidet før permisjon innvilges. NAV krever dokumentasjon fra arbeidsgiver som viser at det ikke er mulig å tilrettelegge, før ytelser som svangerskapspenger kan utbetales. Dette gjelder også ved delvis permisjon.

For å sikre forutsigbarhet og likebehandling bør du ha en tydelig intern rutine for søknad, behandling og dokumentasjon av permisjoner. Disse bør fremgå av personalhåndboken, slik at ansatte vet hva som forventes.

Husk å rapportere permisjoner til myndighetene gjennom a-meldingen, spesielt ved permisjoner som varer mer enn 14 dager eller ved overgang fra sykepenger til andre trygdeordninger.

Arbeidsgivers rettigheter:

I enkelte tilfeller kan du som arbeidsgiver vurdere om permisjonen kan innvilges eller ikke. Dette gjelder for eksempel permisjoner som ikke er lovfestet, som blant annet utdanningspermisjon.

Du kan nekte permisjon hvis det foreligger en "rimelig grunn", for eksempel dersom virksomhetens drift blir sterkt påvirket.

Dersom det oppstår uenighet om permisjonens berettigelse, har du rett til å få saken vurdert av Tvisteløsningsnemnda.

Arbeidsgiver har plikt til å innvilge permisjoner som er regulert av loven.

Arbeidsgivers plikt til å rapportere ved permisjoner

Som arbeidsgiver er du pålagt å rapportere permisjoner i a-meldingen for faste ansatte som har helt eller delvis permisjon i mer enn 14 dager.

Dette inkluderer både lønnede og ulønnede permisjoner. Du kan også rapportere permisjoner som varer 14 dager eller mindre, men er det ikke et krav.

Ved delvis permisjon er det viktig at permisjonsgraden oppgis nøyaktig i prosent. Dette kreves i a-meldingen for å sikre korrekt saksbehandling hos NAV og andre offentlige instanser.

Ved sykefravær som varer i mindre enn 12 måneder, er det ikke nødvendig å rapportere det som permisjon i a-meldingen. Men dersom fraværet overstiger 12 måneder, må dette rapporteres som permisjon, selv om arbeidsforholdet fortsetter.

Dette gjelder uavhengig av om arbeidstakeren mottar sykepenger eller annen ytelse fra NAV.

Dersom permisjonens varighet eller permisjonsprosent endrer seg, må du sende en oppdatering i a-meldingen. Det samme gjelder dersom permisjonen avsluttes tidligere eller forlenges.

Permisjoner som skal rapporteres:

Kurs/studier som ikke er pålagt av arbeidsgiver og som innvilges etter ansattes eget ønske.
Fravær ved pleie- eller opplæringspenger over 14 dager.
Permisjon etter sykepenger, som for eksempel ved overgang til arbeidsavklaringspenger.
Permisjoner etter Arbeidsmiljøloven kapittel 12, som omfatter blant annet svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon, permisjon ved alvorlig sykt barn, militærtjeneste og offentlige verv.
Tariffestede utdanningspermisjoner.

Permisjonen må merkes med korrekt permisjonsbeskrivelse og permisjonsID i a-meldingen. Feil beskrivelse kan føre til avvik eller forsinket saksbehandling hos NAV og andre offentlige instanser.

Dette regnes ikke som permisjon:

Kurs og studier pålagt av eller arrangert av arbeidsgiver.
Permisjon for å jobbe hos en annen arbeidsgiver (da skal arbeidsforholdet avsluttes i stedet).
Fravær grunnet fare for fosteret.
Fravær ved omsorgsdager for sykt barn.

Finn flere detaljer på Skatteetatens sider rundt hva som skal rapporteres, hvordan permisjonskoder brukes, og hvordan du håndterer endringer i permisjonens omfang eller varighet.

Du kan bli midlertidig permittert på grunn av for eksempel lite arbeid eller økonomiske utfordringer i bedriften.

Forskjellen på permisjon og permittering

Permisjon tar ofte utgangspunkt i din situasjon som ansatt, mens permittering styres av bedriftens behov og er knyttet til økonomiske eller praktiske utfordringer.

Permittering kan skje når arbeidsgiveren din midlertidig fritar deg fra arbeidsplikten på grunn av forhold som bedriften ikke har kontroll over, som lite arbeid eller andre økonomiske utfordringer.

Under permittering opphører lønnsplikten til arbeidsgiver etter en kort periode, og du som arbeidstaker kan ha rett til dagpenger fra NAV.

Permittering er ment å være midlertidig, og du beholder jobben mens du venter på å få komme tilbake når situasjonen blir bedre for bedriften.

Om denne guiden

I denne guiden har vi prøvd å forklare reglene rundt permisjon så enkelt som mulig, og det kan derfor være nødvendig med ytterligere informasjon for å få et komplett bilde av alle gjeldende lover og regler.

Du får mer omfattende informasjon på lenkene i kildelisten nederst i guiden.

Takk til lønnsspesialistene Nina Jorstad og Hilde Kari Waterud for bidrag med fagekspertise.

Om SD Worx

SD Worx er en av Europas ledende leverandører av tjenester og programvare innen HR & Lønn.

Vi kan hjelpe deg med både programvare og ekspertise innen lønn og HR. Besøk oss gjerne på sdworx.no for å finne ut mer – eller book en gratis demo og la oss vise deg hvordan våre løsninger og tjenester kan gjøre jobben din enklere.

500 000 lønnslipper

SD Worx leverer i dag nesten en halv million lønnslipper hver måned i Norge og ca 7 millioner lønnslipper i Europa.

Les mer

I topp på brukertilfredshet

Undersøkelse fra Regnskap Norge kårer SD Worx Lønn til det mest foretrukne lønnssytemet i Norge.

Les mer

ISO sertifisert partner

Som en av Nordens og Europas ledende leverandører innen Lønn & HR er vi stolte av våre ISO sertifiseringer.

Les mer

Kildeliste:

Permisjoner i arbeidsmiljøloven: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Lovdata

NAVs hovedside om permisjon og foreldrepenger: Foreldrepenger - nav.no

Kalkulator: Hva lønner seg ved foreldrepermisjon? Planlegg foreldrepenger

NAVs temaside om pleiepenger og omsorgspermisjon: Pleiepenger for sykt barn - nav.no

Tilbake til toppen

sdworx.no