Alt du trenger å vite om sykefravær

For arbeidsgiver og arbeidstaker

Gratis guide

De viktigste reglene for arbeidsgiver og arbeidstaker når det gjelder sykefravær

Denne guiden gir arbeidsgivere og ansatte en bedre forståelse av rettigheter, plikter og beste praksiser knyttet til sykefravær.

Du vil få svar på blant annet...

Introduksjon

Sykefravær refererer til fravær fra jobb på grunn av helseproblemer. Det er en naturlig del av arbeidslivet, men kan ha flere konsekvenser både for den berørte arbeidstakeren og for virksomheten.

For den ansatte kan langvarig sykefravær føre til:

følelse av isolasjon og avstand fra arbeidsplassen
utfordringer med å returnere til arbeidet og gjenoppta tidligere arbeidsoppgaver
redusert inntekt/tap av arbeid ved langvarig sykefravær

For arbeidsgiver kan konsekvensene være:

økte kostnader knyttet til vikarer eller overtid for andre ansatte
redusert produktivitet og potensiell forstyrrelse av arbeidsflyten
behov for å investere i rehabiliteringstiltak eller tilrettelegging for den sykmeldte

Det er derfor viktig å ha en proaktiv tilnærming til håndtering av sykefravær, inkludert tidlig dialog mellom arbeidsgiver og ansatt, samt fokus på forebyggende arbeid.

Vi har laget en guide for å gi arbeidsgivere og ansatte en klar forståelse av rettigheter, plikter, og beste praksiser knyttet til sykefravær. Guiden vil dekke alt fra hvordan man melder fra om fravær, til rettigheter under sykdom, og hvordan man kan legge til rette for en god tilbakekomst til arbeidet. Målet er å sikre en smidig prosess for alle involverte parter, og opprettholde et sunt og produktivt arbeidsmiljø.

Det er viktig å ha en proaktiv tilnærming til håndtering av sykefravær, inkludert tidlig dialog mellom arbeidsgiver og ansatt, samt fokus på forebyggende arbeid.

Arbeidsgiver har plikt til å følge opp sine sykmeldte ansatte med en oppfølgingsplan, tett dialog og nødvendig tilrettelegging.

Arbeidsgivers rolle og ansvar ved sykefravær

Når en ansatt blir sykmeldt, har du som arbeidsgiver et viktig ansvar for å sikre en effektiv og god oppfølging. Arbeidsgivers rolle er avgjørende for å støtte den sykmeldte i å komme tilbake til arbeidet så raskt og smidig som mulig.

Tidlig dialog med den sykmeldte arbeidstakeren

Ifølge folketrygdloven skal du som arbeidsgiver ta initiativ til dialog med din ansatt ved sykmelding. Sammen med verneombudet, skal du utarbeide en oppfølgingsplan tidlig i sykefraværsperioden, senest etter fire uker, for å vurdere tiltak som kan bidra til at den ansatte kan komme raskere tilbake i arbeid.

Du som arbeidsgiver har ansvar for å innkalle den sykmeldte arbeidstakeren til et møte for å diskutere oppfølgingsplanen. Dette møtet skal finne sted innen sju uker etter at arbeidstakeren har vært helt borte fra jobb.

For de som er 100 % sykmeldte, er møtet obligatorisk med mindre det er klart at tilbakekomst til arbeid er umulig, eller tilretteleggingstiltak ikke vil påvirke tilbakekomsten.

I situasjoner hvor arbeidstakeren er gradert sykmeldt og delvis borte fra arbeidet, skal et dialogmøte avholdes når det anses som nyttig av arbeidsgiver, arbeidstaker, eller sykmelder – som oftest fastlegen. Arbeidstakeren kan også ta med seg en tillitsvalgt eller verneombud til møtet.

Når en ansatt blir sykmeldt, har arbeidsgiver et viktig ansvar for å sikre en effektiv og god oppfølging. Arbeidsgivers rolle er avgjørende for å støtte den sykmeldte i å komme tilbake til arbeidet så raskt og smidig som mulig.

Tilrettelegging for den sykmeldte arbeidstakeren

Arbeidsgiver har plikt til å vurdere og iverksette tilretteleggingstiltak som kan gjøre det mulig for den sykmeldte å være delvis i arbeid. Dette kan inkludere endringer i arbeidsoppgaver, arbeidstid eller arbeidsmiljø.

Du som er arbeidsgiver har plikt til å vurdere og sette i stand:

generelle tilretteleggingstiltak for alle ansatte i virksomheten
generelle tilretteleggingstiltak for den sykmeldte arbeidstakeren
særskilte tilretteleggingstiltak for alle med redusert arbeidsevne som står i fare for å bli sykmeldt eller som er blitt sykmeldt

Tilretteleggingsplikten er omfattende, men skal ikke gå utover det som er rimelig å forvente av deg. Tiltakene som fastsettes skal heller ikke gå på bekostning av andre ansatte i virksomheten eller påvirke arbeidsmiljøet på en negativ måte. Les mer om tilretteleggingsplikten her.

Oppfølgingsmøter med den sykmeldte arbeidstakeren

Det er viktig at du arrangerer jevnlige oppfølgingsmøter med den sykmeldte for å diskutere fremgang og eventuelle utfordringer. Disse møtene bør være løsningsorienterte, imøtekommende og fokusere på muligheter for å få den ansatte tilbake i jobb.

Melding av yrkesskade eller yrkessykdom

Som arbeidsgiver har du plikt til å sende skademelding til NAV om arbeidsulykker og yrkessykdommer. Du har også meldeplikt ved dødsulykker som skjer på arbeidsstedet, eller et sted hvor personer utfører en tjeneste på vegne av virksomheten.

Merk deg at: Virksomheter er lovpålagt å føre statistikk over sykefravær og fravær ved ansattes barns sykdom. Statistikken skal ikke sendes til NAV, men kan brukes til å måle og forbedre virksomhetens forebyggingsarbeid.

Ønsker du deg en mer effektiv sykefraværsoppfølging?

Vi har HR-modulen som kan hjelpe deg med å følge opp sykefravær, redusere kostnader og sikre at dine ansatte får den støtten de trenger!

Arbeidstakers rolle og ansvar ved sykefravær

Som arbeidstaker er det viktig å være proaktiv og samarbeidsvillig i forbindelse med sykefravær. Dette bidrar til en raskere tilbakeføring til arbeid og en mer effektiv oppfølgingsprosess.

Det er arbeidstakerens ansvar å informere nærmeste leder om sykefraværet så tidlig som mulig, senest ved arbeidsdagens start.

Regler om egenmelding og sykmelding

Dersom sykefraværet er kortvarig, kan du som arbeidstaker bruke egenmelding for å melde fra til lederen din. Du må ha jobbet hos arbeidsgiveren din i minst to måneder før du kan bruke egenmelding ved sykdom. Videre kan du bare bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Hvis du blir syk igjen og leverer ny egenmelding før det har gått 16 kalenderdager, løper samme arbeidsgiverperiode videre.

Hvis bedriften er en ordinær bedrift:

da kan egenmelding ved sykdom benyttes opptil 3 kalenderdager av gangen
da kan egenmeldingsdager benyttes opptil 4 ganger i løpet av en 12 måneders periode

Hvis bedriften er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv):

da kan egenmelding ved sykdom benyttes for opptil 8 kalenderdager av gangen
da kan egenmeldingsdager benyttes opptil 24 ganger i løpet av en 12 måneders periode

Etter oppbrukte dager med egenmelding kan arbeidsgiveren din kreve at du leverer sykmelding. Sykmelding kan du få fra lege, tannlege, kiropraktor og manuellterapeut og den sender du til lederen din via NAV sine sider.

Hvis du har benyttet deg av egenmelding før sykmelding, telles det som brukte egenmeldingsdager. Du kan ikke kombinere egenmelding med gradert sykmelding.

Det er arbeidsgiver som må godkjenne egenmeldingen din. Vær klar over at arbeidsgiver kan velge å ikke godkjenne egenmeldingen dersom du har brukt egenmelding fire ganger i løpet av 12 måneder (24 ganger hvis det er snakk om en IA-bedrift) eller hvis det er grunn til å tro at fraværet skyldes andre årsaker enn sykdom. Regelen er at arbeidsgiver skal varsle deg i forkant slik at du kan uttale deg om saken.

Hva er en IA-bedrift?

En IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv-bedrift) er en virksomhet som har inngått en avtale med myndighetene for å fremme et mer inkluderende arbeidsliv. Målet med IA-avtalen er å redusere sykefravær, hindre frafall fra arbeidslivet, og inkludere flere i arbeidslivet, spesielt personer som står utenfor på grunn av helseutfordringer eller andre barrierer.

Arbeidstakers krav til samarbeid med arbeidsgiver

Du som arbeidstaker skal aktivt medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Dette innebærer å gi informasjon om egen funksjonsevne og bidra med forslag til tilretteleggingstiltak. Det er også forventet at du deltar i dialogmøter etter innkalling fra arbeidsgiver. Du kan ha med deg en tillitsvalgt eller verneombud til møtet om du ønsker det. En god dialog og samarbeid med din arbeidsgiver er viktig for å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær.

Hvis du ikke samarbeider eller ønsker å gå i dialog med arbeidsgiveren din, og det ikke er tungtveiende medisinske årsaker til dette, kan du risikere å miste retten til sykepenger.

Folketrygdloven krever at du prøver deg i jobb etter åtte uker med sykefravær, med mindre det foreligger tungtveiende medisinske grunner.

Arbeidsgiver kan avslå bruk av egenmeldingsdager dersom det er grunn til å tro at du misbruker tilbudet. I så fall har du rett på skriftlig begrunnelse og mulighet til å uttale deg.

Arbeidsgiver kan avslå bruk av egenmeldingsdager dersom det er grunn til å tro at du misbruker tilbudet. I så fall har du rett på skriftlig begrunnelse og mulighet til å uttale deg.

Sorg, samlivsproblemer og andre sosiale utfordringer gir ikke rett til sykmelding.

Dette har arbeidsgiver krav på å få vite om din sykdom

Som arbeidstaker skal du melde fra til arbeidsgiver dersom du blir skadet på jobb eller pådrar deg sykdom som du mener skyldes jobben eller forholdene på arbeidsplassen. Utover dette har ikke arbeidsgiveren krav på å få vite hvilken sykdom eller diagnose du har.

Hva er godkjent årsak til sykmelding?

Du må være arbeidsufør på grunn av en sykdom eller skade som er bekreftet av en lege, tannlege, kiropraktor eller manuell terapeut. Arbeidsuførheten må bli bekreftet med en medisinsk diagnose som gir grunnlag for rett på sykepenger.

Hva er ikke godkjent årsak til sykmelding?

Sorg, samlivsproblemer og andre sosiale utfordringer gir ikke rett til sykmelding. Det som derimot kan forekomme, er at belastningene ved disse tilfellene blir så store at det gir symptomer på sykdom. Først når det har utviklet seg til å bli en medisinsk diagnose kan du få sykmelding for det. Vi anbefaler derfor at du er åpen med arbeidsgiver om utfordringene du står i. Slik kan dere sammen komme frem til løsninger som kan forhindre at du blir syk av belastningen. Her kan kapittelet vårt om tilrettelegging være nyttig å lese gjennom.

Andre samarbeidende instanser

Det er viktig med et godt samarbeid mellom alle delaktige instanser som arbeidsgiver, arbeidstaker, NAV, tillitsvalgt/verneombud og den som sykmelder for å sikre en smidig prosess for alle parter.

Den som skriver ut sykmelding sin rolle ved sykefravær:

Oppmuntre, støtte og skape trygghet for aktivitet på arbeidsplassen når det er medisinsk forsvarlig.
Vurdere delvis sykmelding før full sykmelding.
Vurdere om det finnes sterke medisinske grunner til at pasienten ikke kan være i jobb.
Delta på det første dialogmøtet med arbeidsgiveren og pasienten hvis hen blir innkalt.
Delta på dialogmøter arrangert av NAV hvis hen blir innkalt.
Gi uttalelser innenfor rammene av taushetsplikten.

NAV sin rolle ved sykefravær:

Vurdere om aktivitetskravet er oppfylt etter 8 ukers sykmelding.
Vurdere behovet for tiltak og virkemidler fra NAV ved behov, og senest ved utløpet av sykepengeperioden på 1 år.
Avholde dialogmøte 2 med den sykmeldte og arbeidsgiveren innen 26 ukers sykmelding, med mindre det er åpenbart unødvendig. Den som sykmelder eller annet helsepersonell skal delta hvis nødvendig.
Avholde et tidligere dialogmøte 2 og eventuelt et dialogmøte 3 ved behov eller etter ønske fra den ansatte, arbeidsgiveren og/eller den som sykmelder.

Den tillitsvalgte og verneombudet sin rolle ved sykefravær:

Bidra til å gjøre sykefraværsarbeid til en integrert del av HMS-arbeidet.
Gi de ansatte råd og veiledning og bistå i dialogen med arbeidsgiveren og andre.
Delta på dialogmøter når den sykmeldte ønsker det.

Til toppen

Sykepengene skal dekke inntekten den ansatte vanligvis har og beregnes med utgangspunkt i lønnen de siste tre månedene før vedkommende ble sykmeldt.

Regler om sykepenger

Utbetaling av sykepenger for arbeidsgiver

Du som arbeidsgiver har plikt til å utbetale sykepenger den første perioden arbeidstakeren er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden og løper fra første sykedag og til og med dag 16. Hvis en arbeidstaker blir syk igjen og leverer ny egenmelding før det har gått 16 kalenderdager, løper samme arbeidsgiverperiode videre.

Sykepengene skal dekke inntekten den ansatte vanligvis har og beregnes med utgangspunkt i lønnen de siste tre månedene før vedkommende ble sykmeldt.

Etter dag 16 tar NAV vanligvis over utbetalingen. Hvis det har gått mer enn 16 kalenderdager siden arbeidstakeren kom tilbake i jobb etter sykefravær, har du plikt til å betale sykepenger for en ny arbeidsgiverperiode ved nytt fravær.

Hvis det er bestemt i arbeidsavtale eller tariffavtale at du som arbeidsgiver skal betale full lønn under sykdom, løper vanlige lønnsutbetalinger under sykefravær. Som arbeidsgiver kan du imidlertid kreve sykepengene refundert fra NAV.

Merk deg at ikke får refusjon for utbetalinger som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G).

Som arbeidsgiver har du ikke ansvar for å betale sykepenger når det er mindre enn fire uker siden arbeidsforholdet startet. Har den ansatte opptjent sykepenger hos en tidligere arbeidsgiver, vil NAV utbetale sykepenger fra dag 1, om den ansatte leverer sykmelding.

Verdt å vite: Ved enkeltstående behandlingsdager er arbeidsgiverperioden 12 dager (ikke 16 dager). Har arbeidstaker både enkeltstående behandlingsdager og "vanlig" sykefravær med egenmelding og/eller sykmelding, er arbeidsgiverperioden 16 dager.

Sende inntektsopplysninger til NAV

Før NAV kan ta over ansvaret for å utbetale sykepenger, må du sende inn et skjema med inntektsopplysninger om den sykmeldte ansatte. (Inntektsmelding - nav.no).

Heldigital løsning mot NAV

SD Worx har en heldigital og automatisk løsning mot NAV i lønnssystemet for all håndtering av sykemeldinger og refusjonskrav. Hele prosessen er automatisk, og som bruker har du innsyn og kontroll på flyten.

Er det avvik i beregningene, mangler i koblinger, eller at det refunderes noe annet en forventet, vil dette dukke opp som varsler i arbeidslisten slik at du kun trenger å agere der det er avvik, ikke på alt det andre.

Arbeidstakers rett til sykepenger

Du kan ha rett til sykepenger hvis du oppfyller disse generelle vilkårene:

Du er medlem av folketrygden eller er EU/EØS-borger og jobber i Norge.
Du er under 70 år.
Du har fått en sykmelding fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuell terapeut.
Du er minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din.
Arbeidet må gi pensjonsgivende inntekt, det vil si inntekt du får som lønn og betaler skatt av.

Søknad om sykepenger til NAV

Søknad om sykepenger må du sende til NAV og det er NAV som avgjør om sykmeldingen gir deg rett til sykepenger. Det er ulike regler for rett til sykepenger avhengig av hva slags jobb du har, eller hvilken situasjon du er i. Søknaden om sykepenger sendes når sykmeldingsperioden din er over dersom du har vært sykmeldt i mindre enn 31 dager.

Automatisk oppdeling av sykmelding

Hvis sykmeldingen varer lenger enn 31 dager, vil den automatisk bli delt opp. Du kan derfor levere søknaden om sykepenger før hele sykefraværet er over.

Frist for å søke om sykepenger

Som hovedregel må du søke om sykepenger innen tre måneder, men det finnes unntak for å få den godkjent om du sender den inn senere:

Du har åpenbart ikke vært i stand til å sende inn søknaden tidligere.
Du har ikke søkt tidligere fordi du har fått misvisende opplysninger fra NAV.

Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt.

Utbetaling av sykepenger

Sykepengene skal dekke din vanlige inntekt, opp til 819 284 kroner i 2026 (6 ganger folketrygdens grunnbeløp). Se NAV sine sider for oppdaterte tall. Det er kun din faste lønn som regnes med her, ikke overtidsarbeid eller annen bonus. De 16 første dagene utbetales sykepengene fra arbeidsgiver, deretter tar NAV vanligvis over ansvaret.

Når NAV utbetaler sykepenger, fastsetter de et sykepengegrunnlag som beregningen baseres på. I noen tilfeller må NAV bruke skjønn for å bestemme sykepengegrunnlaget ditt, altså den inntekten du ville hatt hvis du ikke var syk.

Hvis du begynner i ny jobb eller får ny inntekt mens du er sykmeldt, vil sykepengene dine bli justert.

Merk deg at dersom du tar ut planlagt ferie mens du er sykmeldt så blir din rett til sykepenger forlenget med antall dager du har ferie.

Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. Hvis du er frisk nok til å jobbe etter de 52 ukene, må det gå 26 uker før du kan få sykepenger fra NAV på nytt. Du har derimot rett til å bruke egenmelding og få sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.

Hvis du fremdeles er syk etter 52 uker, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Hjelp til fraværsrefusjon?

NAV har strenge frister for når søknad om sykepenger må sendes inn. Det er mye å forholde seg til når det gjelder fravær- og refusjonshåndtering og mange bedrifter outsourcer i dag denne prosessen til lønnsspesialister for å frigjøre tid.

Oppgaven flest lønnspesialister vil slippe

Du som er under 67 år kan få sykepenger opp til 52 uker. Er du mellom 67 og 70 år kan du få opp til 60 dager. Etter fylte 70 år har du ikke lenger rett på sykepenger.

Flere ting du bør vite om sykepenger:

Sykefravær 3 år tilbake i tid blir lagt sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom noen av fraværene.

Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, vil du likevel starte opptjeningen av ny rett til sykepenger.

Som selvstendig næringsdrivende har du bare rett til sykepenger fra 17. fraværsdag. Sykepengene utgjør 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Men du kan forsikre deg for å få dekket større deler av inntektstapet.

Beregningen av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende tar som regel utgangspunkt i gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten for de siste 3 årene du har fått skatteoppgjør for. Dette gjelder hvis det ikke har skjedd en varig endring.

Sykepenger for deg som er mellom 67-70 år:

Du kan få sykepenger i opptil 60 dager, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke lenger rett til sykepenger.

Krav til arbeidsrelatert aktivitet

For å opprettholde retten til sykepenger etter åtte uker med sykmelding, må du som syk arbeidstaker forsøke å jobbe litt innen denne tiden. Unntaket er hvis det foreligger sterke medisinske grunner som hindrer dette, eller arbeidsgiver kan bevise at tilrettelegging er umulig. I slike tilfeller kan NAV gi dispensasjon fra kravet.

Fremdeles syk etter 52 uker

Arbeidstakers rett til arbeidsavklaringspenger

Dersom du fremdeles er syk etter 52 uker med sykepenger kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette må du søke om til NAV og vi anbefaler at du søker i god tid før sykepengeperioden går ut. Som hovedregel kan du tidligst få AAP fra og med den dagen du søker, men i spesielle tilfeller kan du få det fra en tidligere dato.

Dette er kriteriene for å ha rett til AAP:

Du har minst 50 % redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.
Du har nedsatt arbeidsevne for alle typer arbeid du er kvalifisert for.
Du trenger behandling for å forbedre arbeidsevnen din, eller du trenger hjelp fra NAV for å beholde eller skaffe arbeid.
Du har vært medlem i folketrygden sammenhengende i minst 5 år når du søker om AAP.
Du er mellom 18 og 67 år.
Det er ikke et krav at du har mottatt sykepenger tidligere.

Hvis du ikke oppfyller alle disse punktene kan du kontakte NAV direkte. Det kan være andre regler som gjelder for din situasjon.

Hvis du får innvilget AAP kan du motta ytelsen i inntil tre år. Det kreves av deg at du samarbeider med NAV for å gjennomføre aktiviteter som kan få deg tilbake jobb.

Hvor mye kan du få i arbeidsavklaringspenger?

Du kan få 66% av inntekten din inntil 6G. I 2024 tilsvarer det 491 151 kroner. Grunnbeløpet oppdateres årlig.

AAP beregnes ut fra den pensjonsgivende inntekten du hadde året før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50%. Det utregnede tallet blir så delt på 260 (antall arbeidsdager i året) og dette blir din dagsats.

Hvor mye du får utbetalt kommer an på:

hvor mye du jobber
om du forsørger barn
om du har rett på både sykepenger og reduserte AAP
om du overholder aktivitetsplikten.
hva du fører på meldekortet ditt
om du sender meldekortet innen fristen
skattetrekket ditt

Aktivitetskrav til arbeidstaker

Som nevnt tidligere, er du som mottaker av arbeidsavklaringspenger pliktig til å samarbeide med NAV og arbeidsgiver for å finne løsninger som gjør at du kan være noe i jobb.

Tilrettelegging på nåværende arbeidsplass

Om det lar seg gjøre bør du bli på din nåværende arbeidsplass med nødvendige tilpasninger, enten midlertidige eller permanent, med støtte fra NAV. Alle muligheter for tilrettelegging på nåværende arbeidsplass må vurderes og eventuelt prøves før du vurderer å bytte arbeidsplass.

Bytte jobb eller yrke

Hvis du likevel ikke klarer arbeidskravene som forventes hos din nåværende arbeidsgiver, kan det bli nødvendig å bytte jobb eller omskolere deg for et nytt yrke.

Dersom du fremdeles er syk etter 52 uker med sykepenger kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP).

Uføretrygd

Dersom du og NAV finner ut at arbeidsevnen din er varig nedsatt, kan du ha rett til uføretrygd. Uføretrygd skal sikre deg en inntekt når inntektsevnen din er varig redusert på grunn av sykdom eller skade.

I tillegg må du oppfylle disse kriteriene:

Du må være mellom 18 og 67 år.
Du må ha vært medlem av folketrygden de siste 5 årene før du ble syk eller skadet.
Du må ha gått til behandling som kan bedre arbeidsevnen din
Du må ha deltatt i arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din og avklare hvor mye du kan jobbe

Inntektssevnen din må være nedsatt med minst 50% som hovedregel, men det finnes unntak:

Hvis du søker om uføretrygd mens du går på arbeidsavklaringspenger holder det at inntektsevnen er varig nedsatt med 40%.
Hvis du har en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom som forårsaker reduksjonen i inntektsevnen din holder det at den er varig nedsatt med 30%.

Hvor mye kan du få i uføretrygd?

Uføretrygd utgjør som hovedregel 66 prosent av gjennomsnittet for din pensjonsgivende inntekt de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk. Inntekt fra tidligere år blir justert opp til dagens verdi. Akkurat som med sykepenger, så er det kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som tas med i utberegningen av hva du kan få. Det tilsvarer i 2026 819 294 kroner.

Uførepensjon via arbeidsgiver

Noen arbeidstakere har uføredekning i pensjonsordningen via arbeidsgiver. Dersom du får innvilget uføretrygd fra NAV vil du få utbetalt uførepensjon fra arbeidsgiverpensjonen i tillegg.

Hovedregelen er at inntektssevnen din må være nedsatt med minst 50% for å ha rett på uføretrygd.

Til toppen

Sykefravær og ferieregler

Syk før du starter ferien

Blir du syk før du skal ha ferie, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. For å få utsatt ferien må du være helt arbeidsufør og ha en legeerklæring på dette. Det holder altså ikke med en gradert sykmelding. Vil du få utsatt ferien må du legge inn krav om dette senest siste arbeidsdag før feriens start.

Obs! Dersom du ønsker å utsette ferien på grunn av sykdom som inntrer før ferien, utsettes hele ferieperioden.

Har du for eksempel avtalt tre uker ferie, men velger å utsette denne på grunn av sykdom, må du tilbake på jobb så snart du blir frisk, selv om det er i løpet av disse tre ukene.

Om du blir frisk i løpet av den avtalte ferieperioden, men har bedt om utsatt ferie pga. sykdom, kan du ikke forlange å få ta ut resten av ferien som var planlagt. Din arbeidsgiver har da rett til å fastsette nytt tidspunkt for avvikling av ferien din.

Obs!

Dersom du ønsker å utsette ferien på grunn av sykdom som inntrer før ferien, utsettes hele ferieperioden.

Syk i løpet av ferien

Blir du syk i løpet av ferien, må du også være helt arbeidsufør for å ha rett til å utsette ferien din, og du må ha legeerklæring.

Du får kun tilbake de dagene du var syk. Har du hatt en uke ferie, og var syk i tre av disse dagene, er det tre dager du da kan kreve utsatt til senere. Din arbeidsgiver har rett til å bestemme når du kan ta disse utsatte feriedagene, men oftest blir man enige om passende tidspunkt.

Syk i utlandet og sykepenger

Du har rett til å få erstattet de feriedagene du er syk, både når du blir syk på ferie i Norge, eller i utlandet, så lenge du har legeerklæring. Men du har faktisk ikke rett til sykepenger dersom du har oppholdt deg i et land utenfor EU/EØS. Du kan derimot ha rett på sykepenger om du blir syk i Norge eller et EU/EØS-land.

Har du rett på feriepenger av sykepenger?

Ferieloven fastslår at du får feriepenger på sykepengene utbetalt av arbeidsgiver.

NAV utbetaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 sykepengedager hvert år. Du får ikke beregnet feriepenger av sykepenger etter 48 sykepengedager.

Noen arbeidsgivere velger å utbetale sykepenger til sine ansatte i forskudd under hele sykefraværet og får da refundert sykepenger fra NAV i etterkant. Hvordan beregningen av feriepenger skal være i forbindelse med at arbeidsgiver utbetaler forskudd ved permisjon/sykdom, bør reguleres i en personalhåndbok.

Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til feriepenger av sykepenger.

Les også: Ferieregler - enkelt forklart!

Rettighetene dine ved sykdom i ferien avhenger av om du blir syk før eller under ferien.

Syk på avspaseringsdager

Avspasering er fritid som du tjener opp gjennom å jobbe utover avtalt arbeidstid. Men hva skjer dersom du blir syk på en avspaseringsdag? Dette spørsmålet er ikke direkte regulert av loven, men her skal vi se nærmere på hva som gjelder i slike situasjoner.

For arbeidsgiver

Det viktig å være klar over at avspasering ikke er regulert på samme måte som ferie. Mens ferieloven gir klare regler for hva som skjer hvis en ansatt blir syk i ferien, finnes det ingen tilsvarende bestemmelser for avspasering. Dette betyr at hvordan dere håndterer sykdom på avspaseringsdager, i stor grad avhenger av virksomhetens interne avtaler eller tariffavtaler.

Hva bør du gjøre?

Sjekk interne retningslinjer: Har virksomheten klare regler for hva som gjelder ved sykdom på avspaseringsdager? Hvis ikke, kan det være lurt å etablere slike retningslinjer.

Vær tydelig i kommunikasjonen: Informer ansatte om hva som gjelder, slik at det ikke oppstår misforståelser.

Vurder fleksibilitet: Selv om det ikke er lovpålagt, kan det være en god personalpolitisk beslutning å gi ansatte mulighet til å utsette avspasering ved dokumentert sykdom.

For arbeidstaker

Som arbeidstaker bør du være klar over at avspasering ikke automatisk kan utsettes ved sykdom, med mindre arbeidsgiveren din har spesifikke regler for dette. Hvis du blir syk på en avspaseringsdag, er det viktig å handle raskt for å sikre at du eventuelt kan få avspaseringen utsatt.

Hva bør du gjøre?

Meld fra om sykdom: Informer arbeidsgiveren din så raskt som mulig. Dette viser at du tar ansvar og gjør det enklere å avklare situasjonen.

Dokumenter sykdommen: Sørg for å ha legeerklæring fra første dag du er syk. Dette er vanligvis nødvendig for å få avspaseringen utsatt.

Sjekk arbeidsavtalen din: Finn ut hva som gjelder i din virksomhet. Hvis det ikke er klare regler, kan du drøfte situasjonen med arbeidsgiveren din.

Hva sier loven?

Selv om avspasering ikke reguleres av ferieloven, gir folketrygdloven deg rett til sykepenger dersom du er arbeidsufør. Dette betyr at du kan få sykepenger under avspasering, men det gir deg ikke automatisk rett til å utsette selve avspaseringsdagen.

Det beste rådet er at arbeidsgiver og arbeidstaker har en åpen og tydelig dialog. Klare retningslinjer og god kommunikasjon kan bidra til å unngå konflikter og sikre en løsning som god for begge parter.

Regler for sykefravær i prøvetid, oppsigelse og oppsigelsestid

Sykefravær i prøvetiden

Dersom du blir syk i prøvetiden, kan den forlenges tilsvarende mange dager som sykefraværet varer. En slik praksis må imidlertid stå nedført i arbeidsavtalen. Arbeidsgiveren din må gi deg skriftlig beskjed om at prøvetiden forlenges innen prøvetidens slutt.

Sykefravær og oppsigelse

Sykdom er ikke grunnlag for oppsigelse det første året du er sykmeldt. Arbeidsmiljøloven har nedfelt en egen lov om dette for å verne deg som arbeidstaker.

Dersom du har vært syk i mer enn ett år, gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Sykdom kan da være en saklig grunn til at arbeidsgiver velger å avslutte arbeidsforholdet. Arbeidsgiveren din må i så fall dokumentere at tilrettelegging, omplassering og annet har vært vurdert.

Dersom det er usikkert om du kan komme tilbake i arbeid, må arbeidsgiver begrunne en eventuell oppsigelse med at det er nødvendig for virksomhetens forsvarlige drift.

Graviditet eller foreldrepermisjon i barnets første leveår er heller ikke saklig grunn til oppsigelse.

Det kan likevel være lov for arbeidsgiveren din å si deg opp det første året du er sykmeldt, gravid eller i foreldrepermisjon, dersom arbeidsgiver har en saklig grunn. Et eksempel er nødvendig nedbemanning.

Sykdom i oppsigelsestiden

Har du på annet grunnlag enn sykefravær fått oppsigelse fra din arbeidsgiver mens du var sykmeldt, har du rett på sykepenger i oppsigelsestiden så sant du oppfyller vilkårene for utbetaling av sykepenger.

Arbeidstaker er vernet gjennom arbeidsmiljøloven mot å bli sagt opp fra stillingen sin på grunn av sykdom det første året han eller hun er syk. Det finnes derimot inget vern mot å bli sagt opp på grunn av nedbemanning i denne perioden.

Arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt overfor sykemeldte ansatte. Den ansatte har plikt til å medvirke i tilretteleggingsarbeidet.

Tilrettelegging og veien tilbake til jobb

Arbeidsgiver har ifølge arbeidsmiljøloven tilretteleggingsplikt for å få sykmeldte ansatte tilbake i jobb. Tilrettelegging for én enkelt arbeidstaker må ikke gå på bekostning av de andre arbeidstakernes arbeidsforhold eller oppgaver, eller slik at arbeidsmiljøet generelt forverres.

Generell tilretteleggingsplikt

Du som arbeidsgiver har ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle dine ansatte. Dette inkluderer tilrettelegging basert på individuelle behov som arbeidsevne, alder og kompetanse.

Særskilt tilretteleggingsplikt

For ansatte med redusert arbeidsevne, enten midlertidig eller varig, må du iverksette nødvendige tiltak for å unngå sykmelding og sikre at vedkommende kommer tilbake i jobb. Dette kan innebære justeringer i arbeidsoppgaver, arbeidstid eller arbeidssted.

Arbeidstaker har plikt til å medvirke i tilretteleggingsarbeidet. Manglende samarbeid fra arbeidstakers side kan redusere arbeidsgivers plikt til tilrettelegging.

Dersom tilrettelegging ikke er mulig innenfor arbeidstakers nåværende stilling, skal du som arbeidsgiver vurdere omplassering til annet passende arbeid i virksomheten.

Eksempler på tilretteleggingstiltak

Her er noen tiltak du kan vurdere både for å forebygge sykdom og for å hjelpe dine ansatte tilbake i jobb:

Du kan endre hvordan arbeidet er organisert, planlagt og utført.
Du kan justere arbeidstid, tidskrav, tempo og variasjon i arbeidsoppgavene.
Du kan tildele nye eller endrede arbeidsoppgaver.
Du kan sørge for fysisk eller ergonomisk tilrettelegging.
Du kan kjøpe inn utstyr og hjelpemidler.
Du kan gi opplæring eller omskolering til andre oppgaver.

Til toppen

Obs!

Du må være medlem av folketrygden for å ha rett på omsorgsdager/penger, og du må ha vært i jobb i minst fire uker.

Fravær ved omsorgsbehov

Regler dersom du er hjemme med sykt barn

Du som er forelder kan få omsorgsdager med omsorgslønn dersom barnet ditt må være hjemme fra barnehage eller skole på grunn av sykdom. Du kan få fri fra jobb på grunn av sykt barn til og med året barnet fyller 12 år, men det er begrenset hvor mange omsorgsdager du kan få i løpet av et kalenderår.

Ved særskilte tilfeller kan du søke om å forlenge ytelsen opp til barnet er 18 år. Antall dager avhenger av din samlivssituasjon, men det er et krav at barnet bor fast hos deg – enten på hel- eller deltid.

Dersom du er hjemme med sykt barn i mer enn 3 dager i strekk må du ha legeerklæring. Dokumentasjon må leveres fra dag 4, men frem til den fjerde dagen holder det å gi beskjed til arbeidsgiver. Om du kun trenger noen timer eller en halv dag fri fra jobb, er det opp til arbeidsgiver å godkjenne dette.

Arbeidsgiver utbetaler lønn som vanlig for omsorgsdagene på samme måte som med sykepenger, det vil si 100% av sykepengedekningen. Dersom du får behov for flere omsorgsdager enn arbeidsgiver dekker, kan arbeidsgiver få refusjon fra NAV for å dekke kostnadene. Vær obs på at du må være medlem av folketrygden for å ha rett på omsorgsdager/penger, og du må ha vært i jobb i minst fire uker.

Du har krav på omsorgspenger både som fast ansatt og som selvstendig næringsdrivende, men reglene for sistnevnte er at utbetalingen skjer via NAV, og du må søke om å få omsorgspenger.

Merk deg: Dersom du har mottatt sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger, er det likestilt med jobb.

Dersom du er hjemme med sykt barn i mer enn 3 dager i strekk må du ha legeerklæring.

Så mange omsorgsdager har du krav på:

10 omsorgsdager per kalenderår hvis du har ett eller to barn.
15 omsorgsdager per kalenderår hvis du har tre eller flere barn.
Hvis du ikke bor sammen med den andre forelderen, og dere har avtale om delt bosted, får dere 10 eller 15 omsorgsdager hver avhengig av hvor mange barn dere har.
Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall dager, men dette må du søke om.

Du kan søke om ekstra omsorgsdager hvis:

du har barn som er kronisk sykt, funksjonshemmet eller langvarig sykt
du er aleneforsørger
den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av for eksempel sykdom, fengselsopphold eller verneplikt

Når har du ikke rett på omsorgspenger?

Dersom du har hatt et opphold i arbeidsforholdet i 14 dager eller mer, har du ikke rett på omsorgsytelser før du på nytt har jobbet minst fire uker for arbeidsgiver.
Hvis du er i 100 % permisjon fra arbeidsplassen. (Har du gradert permisjon kan du få omsorgspenger for de dagene du skulle ha jobbet.)

Omsorgspenger for deg som er enslig forsørger

Hvis du er enslig forsørger kan du ha rett på dobbel kvote omsorgsdager, altså 20 dager i stedet for 10 hvis du har ett eller to barn, og 30 dager i stedet for 15 hvis du har tre eller flere barn. Dette må du i så fall søke om. Det er et krav om at barnet eller barna er folkeregistrert på din adresse, og at du ikke bor sammen med den andre forelderen.

Som enslig forsørger kan du dele opptil 10 omsorgsdager med en samboer du har bodd med i minst 12 måneder, eller med nåværende ektefelle. Dette gjelder når dere ikke har felles barn, eller når samboer/ektefelle ikke allerede har omsorgsdager for egne barn. Dere må selv passe på å gi beskjed til arbeidsgiveren deres om hvor mange omsorgsdager som er fordelt.

For deg som deler omsorgen med den andre forelderen

Dersom du og medforelderen bor sammen, og har felles omsorg for barnet, får dere hver deres kvote med omsorgsdager. Det samme gjelder dersom du og den andre forelderen har delt omsorg, med delt bosted, for barnet eller barna.

Hva kan omsorgsdagene brukes til?

Du kan bruke omsorgsdager når du må være borte fra jobb fordi:

Barnet, eller den som passer barnet, er blitt syk.
Barnet skal til lege, selv om barnet ikke er sykt den aktuelle dagen.
Du skal delta på et oppfølgingsmøte med barnet ditt. Dette kan for eksempel være med lege, fysioterapeut, PPT, BUP, eller ansvarsgruppe i forbindelse med individuell plan.
Den som til vanlig passer barnet må følge et annet barn til utredning eller innleggelse.
Den andre omsorgspersonen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av omsorgen for andre barn. Dette gjelder selv om den andre omsorgspersonen mottar foreldrepenger.

Du kan ikke bruke omsorgsdager til:

Møter med skolen, som ikke skyldes sykdom.
Planlagt fravær, for eksempel ved skoleferie og planleggingsdager.
Rutinekontroller på helsestasjonen.
Rutinekontroll hos tannlege, som ikke skyldes sykdom.
Når barnehage/skole er stengt på grunn av streik.

Omsorg for en person over 18 år som har utviklingshemming og er alvorlig syk

Du kan ha rett til pleiepenger fra NAV når du må være borte fra jobb for å pleie en person over 18 år som har utviklingshemming og er svært alvorlig syk.

Omsorg for noen i livets sluttfase

Du kan ha rett til pleiepenger i opptil 60 dager hvis du er borte fra jobb for å pleie og ta vare på noen i livets sluttfase. Pleiepenger må du søke om til NAV. Den syke må pleies hjemme, enten i sitt eget hjem eller hos deg. Pleiepengene skal dekke inntekten du vanligvis har opptil 6 ganger grunnbeløpet, som tilsvarer en årslønn på 819 294 kroner i 2026. Dagene du bruker er ikke forbeholdt de siste dagene i personens liv, de kan brukes i hele den siste fasen av livet deres.

Du kan få omsorgsopptjening hvis du tar deg av syke, funksjonshemmede eller eldre personer. Omsorgsopptjening er en ordning som bidrar til at du kan få høyere pensjon når du blir pensjonist. Se hva som kan gi rett til omsorgsopptjening på NAV sine sider.

Velferdspermisjon

Som arbeidstaker kan du ha rett på velferdspermisjon i situasjoner der du har behov for fravær fra jobben for et kortere tidsrom, inntil en dags varighet. Eksempel på tilfeller hvor det ofte gis velferdspermisjon er i forbindelse med legetime, flytting, tilvenning i barnehage, dødsfall eller begravelse for noen i nær relasjon. Det er arbeidsgiveren din som avgjør om du kan få fri eller ikke.

Velferdspermisjon er en samlebetegnelse for permisjoner grunnet sosiale eller velferdsmessige grunner. Retten til velferdspermisjoner er ikke lovregulert. Bestemmelser om velferdspermisjoner er derfor å finne i tariffavtaler og i avtaler i den enkelte virksomhet, blant annet om du har rett på fri med lønn eller ikke, eller dersom du må jobbe inn timene du er borte ved senere tilfelle.

Les også: Alt du trenger å vite om permisjoner i arbeidslivet

Digitale HR-verktøy hjelper deg med å ta vare på dine ansatte

God oppfølging av ansatte, enten de er sykmeldte eller ikke, krever gode systemer. SD Worx kan hjelpe deg med lønn- og HR-system som gjør det enkelt og smidig for ansatte, ledere og HR-eksperter. Vi har de beste løsningene for store og mellomstore bedrifter samt for offentlig sektor. Ta gjerne kontakt med oss hvis du vil vite mer om hvordan vi kan hjelpe akkurat deg og din virksomhet.

Om denne guiden

Denne guiden er faglig sikret av lønnskonsulent Inger Marie Lyngstad. Vi vil minne om at regelverket kan endre seg raskt. Derfor bør du alltid oppdatere deg på siste gjeldende lovverk via NAV.no.

Om SD Worx

SD Worx er en av Europas ledende leverandører av tjenester og programvare innen HR & Lønn.

Vi kan hjelpe deg med både programvare og ekspertise innen lønn og HR. Besøk oss gjerne på sdworx.no for å finne ut mer – eller book en gratis demo og la oss vise deg hvordan våre løsninger og tjenester kan gjøre jobben din enklere.

500 000 lønnslipper

SD Worx leverer i dag nesten en halv million lønnslipper hver måned i Norge og ca 7 millioner lønnslipper i Europa.

Les mer

I topp på brukertilfredshet

Undersøkelse fra Regnskap Norge kårer SD Worx Lønn til det mest foretrukne lønnssytemet i Norge.

Les mer

ISO sertifisert partner

Som en av Nordens og Europas ledende leverandører innen Lønn & HR er vi stolte av våre ISO sertifiseringer.

Les mer

Tilbake til toppen

sdworx.no